Dead Can Dance är en musikgrupp bildad 1981 i Melbourne av kontraalt Lisa Gerrard och baryton Brendan Perry.Dead Can Dance splittrades 1998, men återförenades 2011.År 2005 återförenades gruppen även tillfälligt för en världsturné.Kort efter starten i Australien, flyttade Gerrard och Perry till London.Ett år senare fick de kontrakt med 4AD Records, det legendariska bolaget för alternativ musik.Att placera Dead Can Dance i en genre är inte helt lätt, deras tidigare material kan klassas som darkwave eller ethereal wave och goth.Senare material kan kallas nyklassiskt eller mörk världsmusik.2011 återförenades Dead Can Dance och släppte 2012 albumet Anastasis.Gruppen var på världsturné, Anastasis World Tour, i Nord- och Sydamerika, Europa och Australien mellan augusti 2012 och juli 2013.[1]Gruppen använder ofta uråldriga och bortglömda instrument.Lisa Gerrard (født 12. april 1961 i Melbourne) er en australsk musiker, sanger og komponist som har oppnådd internasjonal berømmelse som del av musikkgruppen Dead Can Dance med sin irske tidligere partner Brendan Perry.

Hun er best kjent for sin dype kontraaltstemme.Hennes karriere begynte i 1981 og hun har deltatt i en rekke prosjekter.Gerrard mottok en Golden Globe-pris og en Oscarnominasjon for musikken til filmen Gladiator, som var et samarbeid med Hans Zimmer.Hun synger også selv, og spiller instrumenter på mange av sine låter; som regel benytter hun yangqin (et kinesisk hakkebrett).Innhold 1 2 3 4 Lisa Gerrard vokste opp i Melbournes multietniske forstad Prahan.Foreldrene hennes var irske innvandrere.Hun ble påvirket av gresk, tyrkisk, italiensk, irsk og arabisk kultur i oppveksten.Hennes oppdragelse i dette blandede miljøet fikk en stor påvirkning på hennes musikk, spesielt på hennes Dead Can Dance album og på hennes solistrolle og samarbeidet med andre.Dead Can Dance opprinnelig dannet som kvartett 1981 i Melbourne , men tre av medlemmene flyttet i 1982 til London.Bassisten Paul Erikson dro kort tid etterpå til Australia, og bandet ble fra da av en duo.Dead Can Dance ga ut åtte albumer på 4AD.

I 1995 ga Lisa Gerrard ut sitt første soloalbum, The Mirror Pool, enda Dead Can Dance fortsatt eksisterte, i hvert fall på papiret.Etter dette albumet, der hun hentet inn to sanger fra Dead Can Dances livealbum Toward the within, ga hun og Perry ut Dead Can Dances siste album, Spiritchaser, i 1996.bitcoin ideal nederlandThe Mirror Pool hadde, som Dead Can Dances album, en rekke litterære referanser, men musikken er sterkt preget av Lisa Gerrards tekstløse sangteknikk.bitcoin basics redditBare "Ombra mai fu", en Händel-arie, har faktisk tekst.sms bitcoin alertTo av sangene dukket opp i filmen Heat med Al Pacino og Robert deNiro.coin floor bitcoin

I 1998 kom Gerrards andre soloalbum, Duality.Teknisk sett er det ikke et soloalbum, men et samarbeid med Pieter Bourke, en perkusjonist som hadde jobbet med Dead Can Dance tidligere.Albumet bærer noe preg av perkusjon, og også av Spiritschaser, da dette albumet er langt mer nakent og tribalistisk enn både The Mirror Pool og tidligere Dead Can Dance.black halo bitcoinSangen "The Human Game" er for øvrig den første sangen Lisa Gerrard synger på engelsk, og den eneste på dette albumet som involverer tekst.bitcoin price drop september 2014Albumet åpnet nye dører for Gerrard, da noen av sangene ble brukt i både The Insider med Russell Crowe og Ali med Will Smith.cach mua tien ao bitcoinDet var imidlertid med filmmusikken til Gladiator at hun ble verdenskjent.pay in litecoin

Samme år bidro hum med noen spor til filmen Mission: Impossible II.I begge disse filmene samarbeidet hun med filmkomponisten Hans Zimmer, og blandingen av hans strykerorkesterstil og Gerrards minimalistiske stil og hypnotiske stemme ga et godt resultat, som resulterte i gode salgstall.hacker di bitcoinI 2001 var Gerrard med på filmmusikken til filmen Black Hawk Down, der hun samarbeidet, ikke bare med Zimmer, men også med Ridley Scott fra Gladiator.I 2002 lagde Lisa Gerrard for første gang hele filmmusikken til en film, da for den newzealandske filmen Whale Rider.Filmens tema er maorier og havet, og Gerrard brukte begge deler i sin filmmusikk.Musikken fra Whale Rider er mer "kommersiell", eller rettere, mer lettilgjengelig, enn annet Gerrard-materiale.Etter Whale Rider ble neste album et vanlig studioalbum i 2004.Immortal Memory var igjen et samarbeidsprosjekt, denne gangen med den irske komponisten Patrick Cassidy.

Temaet for denne platen var religiøs opplevelse, noe som preger flere av sangene.Gerrard synger også her på engelsk, da hun framfører et dikt av William Butler Yeats, men hun synger også på gælisk, arameisk og latin.Sanger fra dette albumet dukket opp i en TV-filmversjon av boken Salem's Lot.I 2006 kom filmen Sanctuary, en dokumentarfilm om livet og arbeidet til Lisa Gerrard.Det er laget av produsent/regissør Clive Collier, og inkluderer flere intervjuer med Lisa Gerrard samt forskjellige folk hun har samarbeidet med gjennom karrièren, som Michael Mann (Heat), Russell Crowe (Gladiator, The Insider), Hans Zimmer (Gladiator, M:I2, Black Hawk Down) og Niki Caro (Whale Rider).I samme år kom The Silver Tree, hennes femte album, men hennes andre rene soloalbum (riktignok var Whale Rider et soloalbum, men det var føringer i det i forhold til filmen).Albumet fikk strålende kritikk, især i Australia, Dette var også Gerrards første album siden hun brøt med 4AD records.Lisa Gerrard's for det første erfaring inne sammensatt musikken for en film , kom med det 1989 Spanske film El Niño de la Luna, regissert av Agustín Villaronga.